Hordablæsten 2026: 2000 musikanter inntar Grieghallen

Tekst og foto: Mai Vabø

Foto: Tove Lise Mossestad

Det er onsdag ettermiddag, og lyden av “Battle of the Galaxy” fyller gymsalen på Ulsetskogen skole. Eva Bøen Helleland (10) har klarinetten klar, Karen Sofie Dar (9) står med tverrfløyten, og Henrik Alræk Aas (10) bærer en tuba som er nesten like stor som han selv. Dirigenten teller inn, og Åsane Janitsjar sitt juniorkorps er i gang – fra de bombastiske, heltmodige passasjene til de roligste, sarte tonene i arrangementet.

De øver til Hordablæsten.

– Det er alltid stas. Veldig kjekt å møte andre korps, få se dem spille og henge sammen, sier de tre musikantene, som alle har vært med før ,og vet hva som venter.

En overraskelse i vente
Karen Sofie skal ikke bare spille med korpset. Hun har også meldt seg på i juniorsolist-klassen, noe som betyr at hun skal opp på scenen helt alene med et eget stykke hun har øvd inn selv. Hva hun skal spille? Det vil hun ikke si.
– Det får bli en overraskelse, sier hun, og innrømmer at hun har litt sceneskrekk – men hun stiller likevel. Hjemme øver hun hver dag, og morfar er fast publikum.
Henrik har et noe annet regime. Han har fått uttrykkelig forbud mot å spille tuba før skoletid, men etter skoletid er det fritt frem. Alle de tre har spilt i nærmere to år, og flere av dem følger i fotsporene til eldre søsken. De er samstemte om hvorfor de fortsetter:
– Vi får bli kjent med nye venner, spille sammen med andre og lære noter og skalaer så vi kan spille enda bedre, forteller trioen.
Og til de som nøler:
– Mange tror det er vanskelig, og derfor tør de ikke bli med. Men når man først har begynt, er det kjempelett! Vi hjelper hverandre, og øvelse gjør mester!

Norges største

Åsane Janitsjar er ett av 63 korps som stiller til Hordablæsten 11. og 12. april. I tillegg kommer 85 ensembler og 210 solister – totalt 2300 påmeldte deltakere. Det gjør arrangementet til en av Norges største korpskonkurranser, og til det absolutt største som skjer i korpsmiljøet på Vestlandet i løpet av et år.
– Det er en konkurranse, men for juniorklassene og de minste er det mer som en mønstring, sier Oda Salthammer, produsent i Norges Musikkforbund Hordaland.
– De får lov til å stå på scenen, spille det de har øvd på og fremføre. Etterpå får de skriftlig tilbakemelding fra juryen og pokal, men de blir ikke rangert på samme måte som de eldre deltakerne, forklarer hun.
For aspirantene – de aller yngste – er det i tillegg en egen workshop der de lærer nye sanger, og fremfører dem i samspill med Hordaland Ungdomskorps på festkonserten i Grieghallen samme kveld. Alle som deltar, får medalje. Og når alt er over: fanfare, pokaler og premieutdeling på festen om kvelden.

Et miljø i vekst

Det er for tiden 188 aktive korps i Hordaland, med til sammen rundt 6500 medlemmer. På landsbasis har NMF over 62 000 medlemmer, og de siste rekrutteringstallene er de beste siden 2011.
Der det kreves innsats er å holde på spillerne lenge nok. Rundt 13–15-årsalderen er det en del som faller fra, og NMF retter nå ressurser mot nettopp dette gjennom det de kaller Ungdomsløftet. Ute i distriktene er utfordringene større, men løsningen er stadig oftere den samme: små korps slår seg sammen og samarbeider.
En ting Oda og NMF er opptatt av, er å vise at korps er mer enn bunad og barnetog. Korpsene er med under Festspillene, de spiller på USF Verftet  - korps fra Bergen og omegn er av verdens beste og henter hjem pallplasser i store Europamesterskap.

– Vi jobber for å vise hvor bredt korps kan rekke. Korps er allsidig og variert både for de som hører på og de som spiller, og vi vil oppmuntre flere til å oppsøke lokale korpsarrangement og konserter, og være litt nysgjerrige, sier hun.
Det er heller ikke helt uten faglig tyngde å spille i korps. NMF ble for noen år siden tildelt Mensa-prisen, som en anerkjennelse av den kognitive utviklingen korpsmusikk bidrar til hos barn og unge.

En sosial møteplass
Utenfor scenen på Hordablæsten, blir det fokus på det sosiale. I fellesområdene gjennom hele dagen er det aktiviteter, spill og bingo – Hordabingo, faktisk, med utfordringer som å høre en venn spille og se et fremmed korps. Det er midlertidige tatoveringer og ansiktsmaling, og det oppmuntres aktivt til å bli kjent på tvers av korps og aldersgrupper.
De eldre ungdommene er med som frivillige og hjelper til med aktiviteter for de yngste – og dermed blir det hele noe mer enn en konkurranse. Det er et arrangement av de unge og for de unge.
– I bunn og grunn handler dette om fellesskapet. Her er ingen båser. Korps er en familieaktivitet for alle, på tvers av alder og kjønn, sier Oda.