Skøyteskolen i Åsane: Her lærer barna å elske isen
Tekst: Emily Stiegler Foto: Atle Kårstad
En vanlig onsdag ettermiddag i Åsane Arena blir isen fylt med små skøyter som skjærer over den glatte banen. Her starter reisen for mange barn som vil lære å stå på skøyter, og kanskje en dag spille ishockey. Noen holder armene rett ut for balanse. Andre har allerede fått opp farten. Midt på isen kaster en liten jente seg fremover og sklir bortover med armene strukket ut.
– Det gøyeste er superman. Det er sånn at vi går veldig fort også hiver vi oss ned på isen og glir, sier Maria del Mar Valverde (5) og smiler bredt.
Velkommen til skøyteskolen hos Åsane Ishockey. Skøyteskolen er første steg inn i en idrett som for mange blir mer enn bare en fritidsaktivitet. Hos Skøyte- og hockeyskolen i Åsane får barn mellom 4 og 10 år et tilbud som kombinerer lek, mestring, koordinasjon og sosialt samvær. Det handler om å lære å skøyte på en trygg og inkluderende måte, samtidig som barna opplever glede og mestring i et støttende miljø.

Først: Lære å stå
Skøyteskolen er det aller første nivået i klubben. Her handler det ikke om køller, puck eller taklinger enda. Her lærer du deg å mestre å stå på skøyter og føle deg trygg på isen. Skøyteskolen passer for alle, uansett om man har stått på skøyter før eller ikke. Barna får tre gratis prøvetimer, og klubben anbefaler at man gjennomfører alle tre. Den første timen kan ofte oppleves litt uvant og vanskelig, men etter hvert opplever mange en mestringsfølelse og at det blir gøy.
– Skøyteskolen er første nivået, ideen er at du skal lære deg å stå på skøyter først, fordi det blir fryktelig mye vanskeligere med kølle og puck, forklarer trener Ole-Jørgen.
De aller fleste barna starter uten å kunne stå på isen. Det kan føles litt ustøtt og vanskelig i starten med noen fall her og der. Nettopp det å falle og reise seg igjen er en del av læringen.
– Å se dem falle og falle hardt, og igjen og igjen, for så å stå opp igjen og fortsette og prøve igjen. Det er veldig kult for oss som foreldre å se, sier Pablo Valverde, far til Maria.
Han forteller at det var en barnehagelærer som først tipset dem om tilbudet.
– Det var en barnehagetante som anbefalte det, hun sa det var veldig bra sosialt og man slipper å være ute i regnværet og spille fotball.

Fra ustø til selvsikker
Barna trener på balanse, motorikk og koordinasjon, ferdigheter som er viktige både på is og i andre aktiviteter. Klubben opererer med 3 ulike ferdighetsnivåer, markert med farger. Barna jobber seg oppover i takt med at de lærer nye ferdigheter. Når de har kommet til det øverste nivået kan de også få prøve puck og kølle. I starten kan det kjennes vanskelig. Men progresjonen er tydelig, nesten fra uke til uke.
– De fleste av disse barna klarte ikke å stå oppreist da de begynte, ikke mine heller. Men nå er hun på svart nivå og går på hockey, forteller Pablo Valverde.
For foreldre på tribunen er utviklingen nesten det mest fascinerende.
– Ishockey er en sånn type sport der man ser ferdighetene forbedre seg fra gang til gang. Du ser de gå fra gult, til blå, til svart.
Pablo følger med på treningen til barna.
– Man får et kjempestort kick av å se den progresjonen. De kommer hjem og sier: nå har jeg lært meg å gå baklengs, nå holder jeg på å lære meg å hoppe. Du ser progresjonen på en måte som man ikke ser i andre idretter, tror jeg. Rett og slett fordi de ikke klarer å stå når de først begynner.

Et inkluderende miljø
Hos skøyteskolen i Åsane er alle med på å hjelpe hverandre og heie på hverandre, både barn og voksne. Trenerne er frivillige, og klubben drives i stor grad av foreldre og engasjerte støttespillere som ønsker at flest mulig skal trives på isen. Barna hjelper hverandre opp når noen faller, og de heier på hverandre når en ny øvelse sitter.
– Det kunne ikke vært satt opp på en bedre måte. Du ser barn som hjelper andre barn å lære det. Det er ingen press, alle bare gleder seg og har det utrolig gøy. Og i tillegg blir de ekstremt flinke, overraskende flinke, sier Pablo.
Han trekker også frem mangfoldet i hallen.
– Det jeg også synes er så kult er at vi har folk fra Kina, Spania… sier han, og peker på at ishallen har blitt et møtested på tvers av språk og bakgrunn.
Lav terskel for å prøve
For mange foreldre er utstyr og kostnader en bekymring når det gjelder ishockey. Men i starten er behovet lite. Åsane Ishockeyklubb prøver bevisst å holde terskelen lav for å delta. Utstyrskravene i starten er enkle: skøyter, hjelm (sykkel-, ski- eller hockeyhjelm), votter og varme klær som egner seg for innendørs is. Klubben deler ut en skøyte- og hockeyskole-drakt som barna kan ha utenpå, og mer avansert utstyr kan vente til dere har lyst til å satse litt mer. Medlemskontingenten er også lav, og skolen har en moderat skoleavgift per semester, med søskenrabatt for familier med flere barn på isen.
– I begynnelsen trenger de veldig lite utstyr. Etter hvert som du går opp nivåer og ser at barna virkelig liker og vil satse på det her, er det en investering. Og så har mine barn brukt det samme utstyret de siste to årene. Klubben er også veldig flink til å oppfordre til å kjøpe utstyr fra hverandre og ikke alltid helt nytt, sier Pablo Valverde.
Mer enn bare hockey
Skøyte- og hockeyskolen er ofte starten på et lengre engasjement. Etter hvert som barna blir tryggere på skøyter, kan de gå over til egne lag etter aldersinndeling og lære mer avanserte teknikker og ishockeyferdigheter. Men uansett om man vil spille hockey videre eller bare lære å skøyte godt, er skøyteskolen en arena der barna får oppleve mestring, nye vennskap og ekte skøyteglede.
Fra de første, vaklende stegene på isen, til å suse av gårde i full fart. I ishallen i Åsane handler det ikke bare om hockey. Det handler om å tørre, å falle, å reise seg, og om gleden når man endelig får det til.