Vestnorske Teater og Musikaljentene tar scenen

Tekst: Mai Vabø
Foto: Tove K. Breistein

Astrid Bergtun Elnes (11) og Alva Siverts Berentsen (11) er to av en hel skokk som fyller scenen som Teaterbarn i «Flyg vesle sommarfugl». De to lattermilde og smilende jentene spiller Freia og Villemo - og skaper humor og glimt i øyet i en forestilling som også har mørkere toner. Begge fikk rollene etter audition, men har lang fartstid i Musikaljentenes kompani.
I oppkjøringen til premieren er det seks øvingsdager i uken til sammen. Det krever litt logistikk. Alva bor på Askøy – en halvtime hver vei til øving – og driver med svømming ved siden av teateret. Middag spises i bilen på vei dit.
- Mamma lager mye mat som kan tas med, sier Alva. Leksene tas etterpå. Og vennene vet at det er travelt i slike perioder – men det er sosialt på øving også!
Astrid spiller fotball og rekker å møte venner innimellom. At skolen hennes ikke gir lekser hjelper nok litt på. Begge er vant til å balansere mye på en gang – og tydelig glad for det.
Forestillingen inneholder både sang, dans og teater, og nivået er høyt. Det forventes at man øver hjemme også, ikke bare på fellesøvingene.
- Vanskelig, men ikke helt umulig - egentlig akkurat passe og slik vi liker det! Men vi må øve! sier de.
Spør man om handlingen i musikalen, blir de forsiktige med én gang.
- Vi må ikke si for mye og avsløre noe, ler de.

En knust drøm
Historien de så nøye vokter, handler om søstrene Madelen og Thelma, som deler en felles drøm om å bli dansere. De øver, drømmer og lever for det – helt til ulykken skjer. Madelen blir skadet og drømmen brister. Det som før var selvsagt er plutselig borte – og det som følger er sjalusi, skyldfølelse, og en forsiktig leting etter hvem man er når alt man trodde om seg selv ikke lenger stemmer. Legen sier hun må ut av huset. Hun finner et teater. Hun møter teaterbarna. Og sakte begynner noe nytt.
Madelen er sta og liker best å ga kontroll. Hun lever i sin egen verden og trekker seg inn i seg selv etter ulykken. Det er ikke en rask reise tilbake. Thelma er lillesøsteren – utadvendt og naiv, men med en voksende skyld over å være den som kan fortsette, når søsteren ikke kan.

Å dele en rolle
Agnes Mansøker Matre (14) og Ella Kristoffersen Langøen (14) spiller Madelen. Tiril Siverts (14) og Vilde Herfindal (13) spiller Thelma. Alle fire har vært med Musikaljentene lenge, og var blant annet med da de vant Norske Talenter i 2023. De deler rollene to og to, noe som stiller både krav og utfordringer - men også muligheten til å samarbeide på en helt unik måte.
- Det er ekstra spennende å få forme en karakter som ingen har spilt før. Men det er utfordrende også, siden vi deler rolle. Vi snakker mye sammen, deler erfaringer, og ser nøye på hverandre når den andre er på scenen, forteller de.
Det er krevende scener som skal spilles ut, og de krever sitt av dem som er på scenen.
- Når jeg må spille de sterke scenene og gråte, tenker jeg på min egen lillesøster, innrømmer Tiril, som er storesøster til Alma.
Øvingsperioden er kort og ting må skje fort – men nettopp det er noe dette kompaniet kan. Jentene lærer fort, og de er vant til å kaste seg inn i rollene sine.

De sjeldne historiene
Bak forestillingen står søstrene Cecilia, Mathilde og Selma Strønen Damm – Musikaljentene – som har laget musikaler siden de var mellom ti og tolv år gamle. «Flyg vesle sommarfugl» er deres femte, og de har jobbet med den siden 2022 – ved siden av studier og andre prosjekter. Inspirasjonen kommer fra mange hold: filmer, bøker, bilder og historier fra alle kanter.
- Vi liker å løfte frem perspektiver vi ikke vanligvis ser – de mer sjeldne historiene, sier de.
Før produksjonen møtte og intervjuet de personer som står i det musikalen handler om, og lot seg påvirke av det de hørte.
- Det var veldig sterkt, og gjør virkelig inntrykk.
Denne gangen samarbeider Musikaljentene med Det Vestnorske Teateret - noe helt nytt, men som de setter stor pris på å få lov til. Et helt apparat av profesjonelle rundt dem gjør at de kan konsentrere seg om det kreative aspektet på en annen måte enn tidligere.
- Vi er jo vant til å ordne alt selv. Med hjelp får vi ekstra god støtte i de ulike produksjonsleddene, noe som gjør at vi i større grad kan fokusere på regi, koroegrafi, musikk og manus. Det er veldig stas, avslutter de.